I dag er det overskyet. Nei, jeg sitter ikke å sier "i dag er følelsene mine i sprudlende liv men det ligger mørke skyer over.." Hmm, jeg gjor det der litt bra jeg. Litt for bra kanskje. Anywho!
Det _er_ faktisk overskyet. Å takk for det. Det er et h... å sitte inne på jobb når det er sol. Død over sol og jobb kombo!

Nå ligger det 3 dager fremfor meg. Å de tre dagene skal jeg ha fri. Hysj.. Ikke si det til noen.. Jeg skal drikke! . Det er så styggt lenge siden jeg har gjort. Eller, det ble den torsdagen, men torsdager teller vi ikke med. Btw, jeg fikk kake, men er ikke noe kakemann, så det ble et skikkelig macho stykke på 2x2 centimeter. Misunnelig? I believe so!

Jeg har med tiden, sakte men sikkert innsett noe. Dette er så ufattelig "dear diary" opplegg. Så jeg slutter med dette innlegget. Takk for meg :)

Når gitaren er i rekkevidde

Oh I sing why, don't you have the courage
To tell me, what you really feel.
Oh I sing why, are you still with him,
when you deep inside, wanna be with me

It's complicated, this we feel inside,
it tears us apart, like some kind of cancer.
It's so sad, love drifting away,
when you've done all you can do, but it's not enough..

I can be honest, I wanna tell it all
I wanna shout out loud, that you are the one.
Love and cherish, the one I dream about.
You're my everything, oh please can you hear me.

I scream and shout, but it does'nt make a difference,
your not my girl, and I fear you'll never be

Hehe, høres ut som det er superdrama i den ellers så monobaserte hverdagen. Men alt trengs ikke å overtolkes ;D

Den ensomme ulv

Da er klokken fire og natten ser ut til å gå sakte men sikkert forbi. Det er natt til mandag, og det ser ikke ut til at det er mange personer som er pålogget på MSN eller Facebook. Sosial kontakt gjennom internett ser mørkt ut.
Jeg vil gjerne takke Bjørnar og Kari som har holdt meg med selskap i de værste timene, vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten dere to. Jeg tror egentlig jeg hadde endt opp med kronisk tommeltvinnesyndrom. Ja, det er noe jeg har funnet opp!

Det ble et lite avbrudd. Det viste seg at Google video hoster Eddie Murphys RAW på sine servere, og da er det vanskelig å ikke se. Får hvertfall le i rundt en 80 minutter, det lysner litt på kvelden. Snakker om lys, nå er klokka halv seks om morran og tåka ligger tett her. Regnet virker som om det har fått ben og sett seg selv velkommen inn der jeg sitter. Ingen fare for dehydrering da du kan trekke til deg femti prosent av det daglige inntaket bare med å strekke ut tunga å vifte litt frem og tilbake.

Jeg burde egentlig gjort noe mer fornuftig enn det her. Jeg har med meg Dan Browns Angels and Demons og er kommet gjennom halve. Det er vel rundt 6 måneder siden jeg sist åpnet boka, og tenkte denne natta skulle være den heldige for mitt gjensyn med Langdon og hans elleville eventyr i den bombetruede Vatikanstaten. Men den gang ei. Jeg tror jeg lider av.. Hvem er det jeg prøver å lure, jeg lider ikke av noe som helst!

Da er klokka rundet halv åtte og mer er det ikke å si.


What lies behind us, and what lies before us are tiny matters compared to what lies within us.
~ Ralph Waldo Emerson ~

Hverdagen kaller

Da er dagene forbi, jeg er ikke lenger en turist, og kameraet er lagt tilbake på sin hvileplass. Det er igjen hverdag.

I natt ble det sent, jeg la meg rundt 7 tiden om morran og sto opp rundt 15. Planen er å snu døgnet da jeg skal på jobb i natt. Men før den tid, så er planen å flytte hjem igjen. Helt ærlig, er jeg dritlei av all denne flyttingen nå.. Tror jeg tar meg en liten freakout om jeg får beskjed om at "Neiss, vi tar med oss tinga og så bor vi der ei lita stund! GIRA!" Bah.. Nei, no skal jeg ha meg selv hjem, vite hvor alt er, og ja, IKKE GJØRE NOE! (Annet enn jobb da selvfølgelig)

Jeg merker raskt at det er lite å skrive om. Men det er ikke så rart når en dag består av å stå opp, spise frokost, se litt Friends å så før jeg skal begynne å flytte, skrive litt i bloggen. Kanskje jeg burde begynne med å publisere innlegga i slutten av dagen, for derfor å (kaaanskje) ha mer å skrive om? Hmm, det er virkelig noe å tenke på..

Det er det ikke egentlig, så DERFOR.. Heimatt!

UP, UP, UP, and AWAY!

Praha - Gardemoen - Dombås - Åndalsnes - HJEMME!

Vel, da sitter jeg på Gardemoen, og klokken er snart fire. Det er ei stund siden flyet mitt landet fra Praha, men vi har en del tid å slå i hel før toget går. Jeg bestemte meg for å se Hancock. Flere filmer å velge mellom, men det fallt på en litt klisjè superfilm.

Filmen starter bra, det er bra bruk av humor gjennom halve delen av filmen. Du møter John Hancock, en mann med superkrefter, men ikke helt det man kaller en superhelt. Han sliter med et alkoholproblem, og ligner rett og slett en uteligger. Han prøver å gjøre det bra i samfunnet. Er det kjeltringer på rømmen, kommer han seg frem og stopper de. Men samfunnet ser ikke på handlingene som positive, for det er måten han gjør det på, som er helt feil. Hancock stopper ikke med å sette kjeltringene i fengsel, han gjør situasjonen personlig, og dette fører til at han viker fra samfunnets ellers så strenge normer. Handlingen er fra hannes side ment godt, men ender opp med at begge parter i samfunnet, både kjeltring og Ola God-borger, ikke kommer ut av det med smilende ansikt.

Ut i filmen er Hancock ute å flyr igjen. Denne gangen redder han en kar fra å bli knust av toget. Han er sperret inne både fremme og bak, og får ikke bilen sin av skinnene. Toget kommer, og tiden er knapp. Hancock ankommer med et smell, kaster bilen av skinnene og over den som står bak. Toget kommer, men stopper brått da Hancock ikke flytter seg. Hancock blir stående ca en meter inne i fronten av toget, og resten av toget bak, sporer av.
Det er rushtid, og mange mennesker samler seg raskt. Det oppstår mye missnøye da de oppdager hva Hancock forårsaket. De mener det hadde vært så mye lettere om han bare hadde løftet bilen og fått den opp i luften med seg. Hancock er for så vidt enig, men han mener det går for det samme, personen i bilen på skinnene er fortsatt i live. Hva er egentlig problemet?
Personen i bilen er svært takknemlig, og er den eneste som takker Hancock på stedet.

Dette er hvordan filmen starter. Utover filmen vil du oppleve Hancock i fengsel, hvordan han trosser menneskets anatomi ved å bruke hodet, en stor endring i hans livsstil og væremåte, og ikke minst, du får vite hvor Hancock stammer fra. Ett skritt nærmere hans identitet.

Filmen er bra, til tross for at klisèen er sterk. Historien er li....

Ble et lite avbrudd der, toget kom ;D

Vel, alt i alt, filmen Hancock var egentlig bra, men om du er anti-klisjè, tror jeg du kan styre unna. Jeg er hvertfall litt Will Smith fan.

Nå sitter jeg hjemme! Litt deilig egentlig. Men det har vært en fin tur, og kan godt tenke meg tilbake en tur i fremtiden.

Ingen bilder i dag folkens, bare hjemreise på agendaen, og er nå overstått. Hva skal jeg skrive om neste? Ellingsøy er bare så og så spennende, tror ikke jeg kan strekke happenings her utover mange blogginnlegg, hehe

Jeg har også filmen litt av turen. Det er tatt med et kompaktkamera med 10 mpx. Jeg kuttet ned kvaliteten for at den kunne lastes opp til YouTube.

Musikere på Charles Bridge
Musikerne var plassert på Charles Bridge. Der var flere, men jeg lastet opp kun 1 video.

Rottemannen
Denne karen mata rotta si han. Enkelt og greit.

Klokketårnet
Mange samler seg for å se denne klokka visst!


Videoene under er fra fonteneshowet:

Fontene 1

Fontene 2

Fontene 3

Bilder fra den 15 - 2

Her er bildene fra speilrefleksen. De ble tatt i går den 15, og det er bilder fra resturanten, turen og fonteneshowet.

Håper du liker dem!

Meg på resturanten

Dette er St. Vitus (om jeg ikke tar feil)
som liggerrett bak U Prince.


Preben som står å venter
på guida tur.


Slottet som var plassert på
avsatsen der du kan se utover Praha.


Ett av palassene, fortalte guiden


Prahas første president


Utsikten utover Praha


Mamsn ved utsikten


Cafe ved utsikten

Senere på kvelden gikk vi på et fonteneshow. Der ble det spillt klassisk musikk, og fontene var synkronisert med musikken. Ganske bra. Men for best show, burde du gå på forestillingen som starter rund 22. Dette for at det burde være mørkt.

Det var den dagens foto :-)

Bilder fra den 15 - 1

Det ble ganske sent i går, så tok meg ikke tid til å legge inn bildene fra dagen. Men bedre sent enn aldri, eller hva?

Dette er meg og mamsn fremfor en resturant, det var
egentlig da vi fikk oss billetter til den guida turen
gjennom Praha med minibussene.

Meg og Preben på guida tur. Dette er på en avsats oppe
i fjellsiden der det ligger flere palass og slott. Du har ei
veldig god utsikt over byen der du kan se Praha-tårnet,
Charles Bridge, St. Vitus og mange flere. God utsikt
med andre ord.

Med god utsikt så er det ikke rart at fotokameraet kommer
frem. Under dette bildet, har du utsikten.

Utsikten er mye bredere, men når man ikke har vidvinkel
så er det ikke mye mer man kan gjøre. (Nei, jeg bryr
meg ikke om kameraet ditt har mulighet til å sette sammen
bilder til wannabe-vidvinkel!)

Dette er fontenen som vi såg på. Den er lite spektakulær nå,
men bare vent til jeg legger ut bilder fra speilrefleksen.
Litt bedre :-)

Som jeg nevnte over ved det siste bildet, jeg kommer til å legge inn bildene fra speilrefleksen litt senere. Jeg har ikke de rette driverene på Macintoshen til å legge de inn, så jeg må switche over til Windows, noe jeg ikke helt er så gira på akkurat nå. Bruker ikke Windows før jeg virkelig MÅ!

-

16. Juli - Frokost

Da er frokosten unnagjort. Føler det blir bare tidligere og tidligere dette her. Vokner rundt 9, frokosten starter 06.30, men det håper jeg ikke det er noen som velger å benytte seg av! Etter min mening er det veldig skadelig å stå opp rundt den tiden, normalt og ok vil jeg si er rundt 11-12. Gjerne 15 om du føler du trenger det ;D

Varmen er bra i dag, slik som i går. Sola viser sitt sanne jeg, og Ruben sitter inne i frykt for at alt han skal innom i dag, ikke har aircondition. Det er faktisk en slik luksus med aircondition at butikkene setter opp store skilt i vinduene om at deres butikk er aircondition i.

15 Juli - Praha på nært hold

I dag ble omvisningen av Praha en del annerledes. Vi tok vår daglige gåtur gjennom gatene, men denne gangen ble det shopping som stod på agendaen. Der er et kompleks med 3 etasjer som heter NewYorker, der har de Accessories i første, jenter/damer i andre og herrer i tredje etasje.

Det ble en del handling, men kortet ble ikke noe annet enn medium varmt. Å ramse opp kjenner jeg på meg at du er lite interessert i, så jeg lar være.

Du blir bra sulten av shopping, tydeligvis, så vi måtte finne oss en plass å spise. Vi spillte den safe og gikk til U Prince ved klokketårnet. Sjokkerende nok, maten var god i dag òg!

Mamsn klarer ikke å oppleve en by på skikkelig vis uten sightseeing, jeg sier dette for å dekke at det var jeg som hoppet opp og ned i ekstase når jeg såg -We show yu city!-. Så da ble det en liten gåtur for å finne minibussene som kjører rundt og prater om -The Old City- og -The New City-.

Etter bussen var lokalisert tok vi bena fatt og gikk til hotellet igjen. Lite poeng i ha med oss alle handleposene på sightseeing, pluss at det er også rimelig teit å stå der, rett opp og ned å vente i 4 timer.

Bussene gikk ikke enda..

På hotellet presterte jeg å sovne. Veldig lett egentlig. Voknet et kvarter før vi skulle ta de bussene, og ja, fikk på meg nok klær til at jeg kunne klassifiseres som ikkenaken, og løp ned gatene (les: gikk ufattelig kult).

Turen gjennom gatene var bra, vi fikk sett mer enn hva vi hadde trodd Praha hadde å tilby. Det er _ufattelig_ mange små butikker bortgjemt langs de trange gatene. Det er ikke rart de ansetter folk til å rope hva de har å tilby utenfor. Eller, de roper ikke, jeg bare sier det for at det skal virke litt mer interessant det her.

Vi fikk 30 minutters guida tur, så ble det en stopp der vi fikk et fonteneshow, som etter min mening var veldig kult å se på. Så, etter fonteneshowet, ble det en tur gjennom Praha-by-night, som faktisk er veldig lik London i lyssettingen.

Guiden, eller rettere sagt minibussen kjørte oss tilbake til hotellet, som var veldig greit. Å gå unødvendig, vel ja, det er unødvendig!

Nå sitter jeg på hotellrommet og ser meg selv veldig fornøyd med dagen.
Bilder av dagen kommer opp litt senere. Har ikke fått meg til å lagt de inn just yet skjønner du!

Bilder? De har vi ikke sett!

Om bildene på denne bloggen plutselig bestemmer seg for å være ikke-eksisterende, er det fordi jeg har de egentlig lagret på den andre bloggen. Jeg vet ikke om de kommer til å bli der for evig slik jeg kan bruke de her, men om de skulle en gang forsvinne, vil jeg nok ta meg tid til å legge de opp på denne siden også.

Forstår ikke noe? Vel, er ikke det bilder i bloggen, så si ifra ;-)

Som jeg fortalte på den andre bloggen, vil dette være den bloggen jeg bruker fremover.

Gamle blogg: rb.blogg.no
Denne (nye): rubenbloggen.blogspot.com

Ganske mye bedre URL på den forrige, men det er noe jeg velger å ofre siden denne bloggen er en god del bedre enn den forrige.

Men du er velkommen til å si imot! :D

Mitt enestående savn

Jeg sitter nå på hotellrommet og finner selskap i mine kjære kontakter på MSN. Jeg ser på meg selv som en kar som har alt, men likevel kan jeg ikke annet enn savne gitaren min som står igjen hjemme. Det har egentlig blitt en tradisjon for meg, sitte på kvelden, ta gitaren, spille litt av hvert og finne frem til noen enkle ord. Jeg finner det veldig beroligende å bare sitte der for meg selv å spille.

Men min gitar ble hjemmeværende. Helt ærlig tenkte jeg ikke over det å ta den med meg heller. Men jeg får ta fatt i det jeg har. Musikk på Mac'en er en trøst, men det er ikke uten en penn og et stykke papir. Jeg har ikke kommet langt, men det er litt.. Utover kvelden vil det vel bli litt mer tenker jeg.

-

I have been through this mess so many times before,
why should this time matter so much more?
It's simple in the eyes of a stranger passing by,
one heart, one soul, the sound of a world darkening

I have seen the light, and felt the flames,
I have been touched by and angel
and scratched by a demon
In the end, the conclusion is clear,
I have fallen, but I have faced my fear

-

14 Juli - En spasertur i Prahas gater

Vi startet dagen med frokost på hotellet i 10 tiden. Deretter ble det spasering i Prahas gater.

Jeg fikk mye deja vù av London da jeg gikk gjennom Prahas trange gater. Men jeg ville ikke sammenlignet da dette blir litt feil. Vi gikk gjennom handlegaten, opp mot gamlebyen, gjennom denne og dens trange gater, og kom frem til Charles Bridge. Denne gikk vi over og snudde en 100 meter etter denne. Etter denne spaserturen føler du at du har fått sett hva gatene har å tilby av butikker, sightseeing og underholdning. I gamlebyen var det mange små butikker der mye krystall og jeg-elsker-praha t-skjorter ble solgt. Charles Bridge hadde mange tegnere, musikere og ikke minst personer som sitter å håndlager smykker til både håndledd og hals. Når vi sto på broen fikk vi se utover kanalen. Denne kanalen hadde et yrende liv av kanalbåter som kunne ta deg på en Praha by boat-tur.

Vi valgte spaserturen den første dagen, vi får heller si på morradagen om det blir noen sightseeingtur. På tilbakeveien stoppet vi med St. Vitus Katedralen der Hotel U Prince hadde en uteresturant. Denne serverte mye god mat, og vi klarte å finne noe som passet. Maten var god og ikke minst billig i sammenligning med Norge. Under maten hadde vi klar utsikt til klokketårnet og vitnet 2 oppvisninger da klokken slo 2 og 3.

Etter maten fortsatte vi spaserturen opp gjennom gatene. Vi gikk innom diverse krystallbutikker der vi egentlig bare vindushoppet. Prisene var ganske utrolige.

Det ble en del handling da gamlebyen sluttet. NewYorker hadde et 3 etasjes kompleks som var verdt å gå gjennom. Det ble noen solbriller og et skjerf, ikke akkurat noen storhandel.

Nå er klokken 19.00 og jeg sitter på hotellrommet. Ikke nødvendig å fortelle at kosebuksa kom raskt på etter spaserturen! ;D

Til høyre ser du resturanten U Prince der vi spiste.
Til høyre er klokketårnet men det er ikke med i bildet.

Der var mange små resturanter langs gatene, mange veldig koselige.

Her er Preben og Mamsn fremfor U Prince

Dette er XXX - Tsjekkiske stedsnavn er ikke min
sterkeste side. Så om du er veldig interessert
så ligger dette tårnet rett bak klokketårnet ved
resturanten U Prince.

Dette er en utsmykket bygning ved siden av Hotel U Prince

Det er flere måter å dra på sightseeing i gamlebyen. Det mest populære
valget ser ut til å være de guidede spaserturene gjennom gatene. Det
er snakk om 4 timer med prat og gange! Utenom dette har du hest og
vogn, og ikke minst desse up-to-date bilene.

En av gamlebyens trange gater. Men definitivt
ikke den trangeste av de!

En gate til, ikke noe nevneverdig.

Dette er Preben og Mamsen fremfor en statue som
står langs Charles Brige. For hver støtte for broen
sto der en statue med gullskrift, også utsmykket i
gullobjekter.

Det er ikke en vassekte bro om der ikke er musikere.
Desse hjalp Charles Bridge til å kunne kalle seg en ekte bro.

Som jeg nevnte, så er det flere båter som kan ta deg med
på en tur langs kanalen.

En mindre kanal som møter deg ved enden av
Charles Bridge.

Dette er Preben på U Prince.

Mamsn på U Prince, det er også viktig å få med
seg at dette er et bursdagssmil! Førti-ti år! ;D

Stilig?

Det er en viss klasse over maten du blir servert. Og ikke
minst, maten er veldig god.

Dette er en av mange krystallbutikker. Prisene er lave og standarden høy.

Noe mer har jeg egentlig ikke å tilføye. Denne gangen ble teksten presentert først, og bildene etter. Forandring fryder, eller hva? :-)

Middag på La Rotonde

Sulten kommer som regel alltid sigende med tida. Vi sjekket inn på hotellet i dag og ble møtt med skyer og litt regn. Valget fallt lett på resturanten som er på hotellet. Vi bor på et femstjerners hotell, og de nøler ikke med å vise det.
Vi blir møtt av kelneren, han tilbyr oss menyen som er større enn J.R.R Tolkiens samlede verker. Dette er så langt utenom mine forventninger av hotell at jeg føler meg rett og slett utilpass der jeg sitter å blir spurt om jeg sitter bra. Valget fallt på Argentinian Fillet. Denne ble servert med poteter, grønnsaker og bernaise saus. Dette er med hånda på hjertet det saftigste stykke med kjøtt jeg noen gang har satt tennene mine i. Bernaise sausen kan jeg beskrive i sammenligning med Toro's. Toro's er en saus, ingen klumper, ingenting. Denne bernaisesausen som jeg ble servert, der kunne du kjenne ingrediensene til den siste purre. Til drikke ble det vann, Voss vann for å være eksakt. Ei flaske koster rundt en (300 CZK) 100 kr.

Til oppsummering var denne maten veldig god. Jeg er ikke noen matkritiker, men jeg vet å uttrykke meg når jeg setter tennene mine i noe godt.

Bildet er tatt før maten kom på bordet. Her ble vi servert 4-5 typer brød og 3 typer smør. Jeg er ikke noen stor entusiast av oliven, så jeg smakte ikke smøret lengst vekk i fra meg, å der var også en brødtype som var oliven i. Men ellers var brødene gode. Tommel opp! ;D

Praha II

Vi overnattet på Rica hotell i Oslo og tok flyet dagen etter. Flyet gikk klokken 11:55, så frokosten ble ganske tidlig.

Men det er en ting jeg må spørre deg, heter det "Om bord" eller heter det "Ombord" når vi snakker om kjøretøy (båt, fly osv.)?

Jeg har heller ikke hakket noe særlig på aldersforskjell når personer forelsker seg, men når det kommer til art må jeg sette foten ned! :O (Ja? Jeg er morsom?)

Vel, deretter ble det:

• Gå til gate
• Finne frem pass og billett
• Springe tilbake til taxfree pga vingummi er noe man ikke kan glemme å ha med seg på turen!
• Sitte på flyet i 2 timer
• Finne frem til på flyplassen
• Finne taxi
• Hotell!

Nå sitter jeg å skriver siste rest av bloggen på Hotellet. Dette er ikke noe litterært verk, og om det i det hele tatt skrives slik. Det er bare for å sette sammen bildene som jeg kommer til å legge opp på bloggen. Men hvem vet, kan godt være jeg skriver litt mer når jeg får tid. Det er ikke hvor som helst jeg kan sette meg ned å legge inn bilder, for så å skrive historien bak dem.

Hjerte, hjerte!

Praha

Jeg startet dagen med å vokne, slik som de fleste andre egentlig. Mor mi har en tendens til å være ganske høylytt om morran, og dette var ikke en dag med avvik. Jeg voknet i karma av setningen "Hey! Tror det er på tide å vokne om vi skal rekke dette her!". Vel, jeg var enig.

Vi valgte å ta tog til Oslo for å spare litt penger. Dermed måtte vi reise inn til Åndalsnes for å ta toget derfra, sightseeingtoget som går rundt om i Ålesund kastet oss av da vi prøvde å betale litt ekstra for en svipptur innom Åndalsnes.

Reisen til Åndalsnes er ikke noe særlig nevneverdig, kart får holde til de utvitende:

Da vi kom til Åndalsnes spiste vi frokost på Piccolo Mama Rosa. Det ble 3 løvbiff å vann. En helt Ola Nordmann frokost!

Det er nok kjent at mange haster for å rekke togene på Åndalsnes, for når vi møter opp på stasjonen, ser vi egen vogn for vielse. Et togkapell for å kalle en spade for en spade!

Det er nå klart hvor jeg skal holde mitt fremtidige bryllup. Det er tross alt plass til gjester her! Ikke nok med det, men så mange at du må bruke begge hender for å telle dem!

Ser du hva jeg mener? :)

Toget som gikk fra Åndalsnes var ikke noe å skryte av. Det var to vogner som fraktet oss til Dombås. Det tok ikke mer enn rundt 90 minutter, så det gikk raskt :)

Men selv på 90 minutter kan man kjede seg. Ikke? Vel, jeg klarer det lett!

Naaw, Ruben tar bilde med mamman sin. Ja visst F*** gjør han Ruben det! ;D

Etter ei stund kom vi til Dombås, her skulle vi hoppe over på et annet tog som skulle ta oss til Gardemoen.

Kunne du tenke deg å bo her på Dombås? I så fall tror jeg ikke du skal være så rask i å si "Denne plassen er F med øde! Ingenting som skjer her!". Det er noe å tenke på neste gang du depper, det er alltid noen som har det dårligere enn deg ;-)

Bildet over er av toget som tok oss fra Åndalsnes til Dombås.

Toget etter hadde NSB Komfort, dette tok vi til nytte. Turen går en god del raskere om vi får se litt film :-)

Nye ark

Nå er jeg hoppet over på Blogspot da jeg synes denne bloggen er lettere å håndtere. Du har muligheter for å laste opp flere bilder av gangen, og du har ting mye mer tilgjengelig. Jeg vet ikke om jeg kommer til å importere innleggene mine fra den gamle bloggen, men om jeg får tid, kan jeg nok se hva jeg kan gjøre, det vil tross alt gjøre lesingen mye lettere.

Håper denne bloggen faller i smak, og at URLen ikker blir for vankelig å huske.