tirsdag 19. august 2008

Vi vingler, det er i vår natur

Lettere å huske, det overveier

Fortsetter innleggene på rb.blogg.no :-)

Take it with a smiley!

onsdag 23. juli 2008

I dag er det overskyet. Nei, jeg sitter ikke å sier "i dag er følelsene mine i sprudlende liv men det ligger mørke skyer over.." Hmm, jeg gjor det der litt bra jeg. Litt for bra kanskje. Anywho!
Det _er_ faktisk overskyet. Å takk for det. Det er et h... å sitte inne på jobb når det er sol. Død over sol og jobb kombo!

Nå ligger det 3 dager fremfor meg. Å de tre dagene skal jeg ha fri. Hysj.. Ikke si det til noen.. Jeg skal drikke! . Det er så styggt lenge siden jeg har gjort. Eller, det ble den torsdagen, men torsdager teller vi ikke med. Btw, jeg fikk kake, men er ikke noe kakemann, så det ble et skikkelig macho stykke på 2x2 centimeter. Misunnelig? I believe so!

Jeg har med tiden, sakte men sikkert innsett noe. Dette er så ufattelig "dear diary" opplegg. Så jeg slutter med dette innlegget. Takk for meg :)

tirsdag 22. juli 2008

Når gitaren er i rekkevidde

Oh I sing why, don't you have the courage
To tell me, what you really feel.
Oh I sing why, are you still with him,
when you deep inside, wanna be with me

It's complicated, this we feel inside,
it tears us apart, like some kind of cancer.
It's so sad, love drifting away,
when you've done all you can do, but it's not enough..

I can be honest, I wanna tell it all
I wanna shout out loud, that you are the one.
Love and cherish, the one I dream about.
You're my everything, oh please can you hear me.

I scream and shout, but it does'nt make a difference,
your not my girl, and I fear you'll never be

Hehe, høres ut som det er superdrama i den ellers så monobaserte hverdagen. Men alt trengs ikke å overtolkes ;D

søndag 20. juli 2008

Den ensomme ulv

Da er klokken fire og natten ser ut til å gå sakte men sikkert forbi. Det er natt til mandag, og det ser ikke ut til at det er mange personer som er pålogget på MSN eller Facebook. Sosial kontakt gjennom internett ser mørkt ut.
Jeg vil gjerne takke Bjørnar og Kari som har holdt meg med selskap i de værste timene, vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten dere to. Jeg tror egentlig jeg hadde endt opp med kronisk tommeltvinnesyndrom. Ja, det er noe jeg har funnet opp!

Det ble et lite avbrudd. Det viste seg at Google video hoster Eddie Murphys RAW på sine servere, og da er det vanskelig å ikke se. Får hvertfall le i rundt en 80 minutter, det lysner litt på kvelden. Snakker om lys, nå er klokka halv seks om morran og tåka ligger tett her. Regnet virker som om det har fått ben og sett seg selv velkommen inn der jeg sitter. Ingen fare for dehydrering da du kan trekke til deg femti prosent av det daglige inntaket bare med å strekke ut tunga å vifte litt frem og tilbake.

Jeg burde egentlig gjort noe mer fornuftig enn det her. Jeg har med meg Dan Browns Angels and Demons og er kommet gjennom halve. Det er vel rundt 6 måneder siden jeg sist åpnet boka, og tenkte denne natta skulle være den heldige for mitt gjensyn med Langdon og hans elleville eventyr i den bombetruede Vatikanstaten. Men den gang ei. Jeg tror jeg lider av.. Hvem er det jeg prøver å lure, jeg lider ikke av noe som helst!

Da er klokka rundet halv åtte og mer er det ikke å si.


What lies behind us, and what lies before us are tiny matters compared to what lies within us.
~ Ralph Waldo Emerson ~

lørdag 19. juli 2008

Hverdagen kaller

Da er dagene forbi, jeg er ikke lenger en turist, og kameraet er lagt tilbake på sin hvileplass. Det er igjen hverdag.

I natt ble det sent, jeg la meg rundt 7 tiden om morran og sto opp rundt 15. Planen er å snu døgnet da jeg skal på jobb i natt. Men før den tid, så er planen å flytte hjem igjen. Helt ærlig, er jeg dritlei av all denne flyttingen nå.. Tror jeg tar meg en liten freakout om jeg får beskjed om at "Neiss, vi tar med oss tinga og så bor vi der ei lita stund! GIRA!" Bah.. Nei, no skal jeg ha meg selv hjem, vite hvor alt er, og ja, IKKE GJØRE NOE! (Annet enn jobb da selvfølgelig)

Jeg merker raskt at det er lite å skrive om. Men det er ikke så rart når en dag består av å stå opp, spise frokost, se litt Friends å så før jeg skal begynne å flytte, skrive litt i bloggen. Kanskje jeg burde begynne med å publisere innlegga i slutten av dagen, for derfor å (kaaanskje) ha mer å skrive om? Hmm, det er virkelig noe å tenke på..

Det er det ikke egentlig, så DERFOR.. Heimatt!

UP, UP, UP, and AWAY!

torsdag 17. juli 2008

Praha - Gardemoen - Dombås - Åndalsnes - HJEMME!

Vel, da sitter jeg på Gardemoen, og klokken er snart fire. Det er ei stund siden flyet mitt landet fra Praha, men vi har en del tid å slå i hel før toget går. Jeg bestemte meg for å se Hancock. Flere filmer å velge mellom, men det fallt på en litt klisjè superfilm.

Filmen starter bra, det er bra bruk av humor gjennom halve delen av filmen. Du møter John Hancock, en mann med superkrefter, men ikke helt det man kaller en superhelt. Han sliter med et alkoholproblem, og ligner rett og slett en uteligger. Han prøver å gjøre det bra i samfunnet. Er det kjeltringer på rømmen, kommer han seg frem og stopper de. Men samfunnet ser ikke på handlingene som positive, for det er måten han gjør det på, som er helt feil. Hancock stopper ikke med å sette kjeltringene i fengsel, han gjør situasjonen personlig, og dette fører til at han viker fra samfunnets ellers så strenge normer. Handlingen er fra hannes side ment godt, men ender opp med at begge parter i samfunnet, både kjeltring og Ola God-borger, ikke kommer ut av det med smilende ansikt.

Ut i filmen er Hancock ute å flyr igjen. Denne gangen redder han en kar fra å bli knust av toget. Han er sperret inne både fremme og bak, og får ikke bilen sin av skinnene. Toget kommer, og tiden er knapp. Hancock ankommer med et smell, kaster bilen av skinnene og over den som står bak. Toget kommer, men stopper brått da Hancock ikke flytter seg. Hancock blir stående ca en meter inne i fronten av toget, og resten av toget bak, sporer av.
Det er rushtid, og mange mennesker samler seg raskt. Det oppstår mye missnøye da de oppdager hva Hancock forårsaket. De mener det hadde vært så mye lettere om han bare hadde løftet bilen og fått den opp i luften med seg. Hancock er for så vidt enig, men han mener det går for det samme, personen i bilen på skinnene er fortsatt i live. Hva er egentlig problemet?
Personen i bilen er svært takknemlig, og er den eneste som takker Hancock på stedet.

Dette er hvordan filmen starter. Utover filmen vil du oppleve Hancock i fengsel, hvordan han trosser menneskets anatomi ved å bruke hodet, en stor endring i hans livsstil og væremåte, og ikke minst, du får vite hvor Hancock stammer fra. Ett skritt nærmere hans identitet.

Filmen er bra, til tross for at klisèen er sterk. Historien er li....

Ble et lite avbrudd der, toget kom ;D

Vel, alt i alt, filmen Hancock var egentlig bra, men om du er anti-klisjè, tror jeg du kan styre unna. Jeg er hvertfall litt Will Smith fan.

Nå sitter jeg hjemme! Litt deilig egentlig. Men det har vært en fin tur, og kan godt tenke meg tilbake en tur i fremtiden.

Ingen bilder i dag folkens, bare hjemreise på agendaen, og er nå overstått. Hva skal jeg skrive om neste? Ellingsøy er bare så og så spennende, tror ikke jeg kan strekke happenings her utover mange blogginnlegg, hehe

onsdag 16. juli 2008

Jeg har også filmen litt av turen. Det er tatt med et kompaktkamera med 10 mpx. Jeg kuttet ned kvaliteten for at den kunne lastes opp til YouTube.

Musikere på Charles Bridge
Musikerne var plassert på Charles Bridge. Der var flere, men jeg lastet opp kun 1 video.

Rottemannen
Denne karen mata rotta si han. Enkelt og greit.

Klokketårnet
Mange samler seg for å se denne klokka visst!


Videoene under er fra fonteneshowet: